Vedtatt 18.12.2019
Klimaopprøret mener at det er nødvendig å mobilisere flest mulig grupper i samfunnet, og spesielt ungdom, for en effektiv og rettferdig klimapolitikk og for å motvirke den kunstige optimismen som preger offisiell klimainformasjon og klimapolitikk i Norge. Som Greta Thunberg krever vi at det snakkes sant om klimakrisen og om hvilke strukturelle og politiske endringer som raskt må på plass om nødvendige klimamål skal kunne nås.
Organisasjonene som er med i Bergen har sluttet seg til en klimapolitisk plattform. Kravene i plattformen er Klimaopprøret i Bergen sin identitet, og tilsvarende krav bør være på plass for dem som velger å starte opp andre lokale klimaopprør etter modell fra Klimaopprøret i Bergen.
Det er to viktige utgangspunkt for hvilke virkemidler vi krever:
- Den globale oppvarmingen må begrenses til 1,5 grader.
Parisavtalen gjelder også for Norge. Avtalen setter 1,5 grader som en grense mot løpske klimaendringene og store skader, men for hvert år som går uten effektive tiltak, blir dette målet mer og mer umulig å nå. EUs og Norges mål for kutt innen 2030 er altfor svake. Rike land må kutte langt mer enn gjennomsnittlige globale krav fra FNs klimapanel. Effektive og store kutt må begynne nå! Det meste av fossile energikilder som fossilindustrien planlegger å utvinne må bli liggende urørt. - Evig vekst må stanses – naturen forhandler ikke.
Ubegrenset materiell vekst på en begrenset planet er ikke mulig. Verden står også overfor en naturkrise – vi utrydder arter i et forrykende tempo ved nedbygging av naturen bit for bit. Klimaet kan ikke reddes ved tiltak som i stedet ofrer mye urørt natur.
Med dette som utgangspunkt har vi følgende krav til norske myndigheter:
Full stans i all oljeleting, start avvikling av olje- og gassproduksjonen nå.
Det meste av oljen og gassen som allerede er funnet kan ikke brennes. Det er absurd å lete etter mer.
Klimagassutslippene i Norge må kuttes med over 10 prosent per år.
Dette er nødvendig for å oppfylle Norges rettferdige andel av globale utslippskutt.
Norge må bidra atskillig mer til klimatilpasning og bærekraftig omstilling i lavinntektsland – 65 milliarder kroner per år (note til A fair share rapport
Norge har tjent seg rikt på olje og gass, og har derfor et spesielt ansvar for å bidra mye til klimaomstilling og redusere skadene fra klimaendringer i lavinntektsland. Disse rammes først og kraftigst av utslippene fra Norges olje- og gasseksport.
Flytt investeringene fra fossilt til grønne arbeidsplasser
Enorme summer investeres i ødeleggelsen av vår framtid. Bruk heller pengene til grønn omstilling! Vi trenger en plan for omstillingen til grønne arbeidsplasser. Oljefondet og andre økonomiske reserver må brukes klimapolitisk for klimavennlig omstilling i Norge og lavinntektsland
Alt fossilt må bli dyrt – gi pengene til folket.
Så lenge fossilt er billigst, blir det brent. Avgiftene må bli høyere, men for å sikre folkelig støtte må avgiftene returneres til folket på en synlig og rettferdig måte.
Ingen nye motorveier eller rullebaner – elektrifiser kortbanenettet
Lange flyreiser blir ikke utslippsfrie på mange år. Når antall flyreiser øker, går utslippene opp, men de må ned! Motorveier bygger ned matjord og fører til økt trafikk.
Fjern alle insentivordninger for økt flyging
Avinor tilbyr flyselskapene millionbonuser dersom de øker antall passasjerer. Jetflytrafikken må tvert om reduseres drastisk.
Storsatsing på kollektivt, sykkel, elektriske skip og lyntog
Vi må reise utslippsfritt. I både bygd og by må vi få bedre kollektivtilbud. Spesielt i områder der det ikke er mulig å få til bra kollektivtilbud kan elbil dekke mye av persontransportbehovet.
Desentralisering for miljøet
Vi trenger en grønn distriktspolitikk. Ladestasjoner for elbiler må settes opp ved alle bensinstasjoner og ved offentlige bygg. Sammenslåingsreformene øker avstanden til tjenestetilbudet, og dermed bilbruken.
Overgang til et mer bærekraftig landbruk
Det norske landbruket må få støtte til omstillinger som fører til lavutslipp og økt karbonlagring. Husdyrhold må bygge på lokale beiteressurser. Økologiske metoder og mindre monokultur gir lavere utslipp og økt karbonlagring. Matsikkerhet må prioriteres ved å opprettholde bærekraftige beiteområder og matjord i norsk landbruk.
Norge må fremme internasjonal flyktningstatus for klimaflyktninger
Opptil en milliard mennesker kan komme til å bli drevet på flukt på grunn av klimakrisen innen de neste 30 årene. Klimakrisen kjenner ingen landegrenser, og klimaflyktninger må få flyktningestatus.